HVEM BEBODDE RODELØKKA?

I tidsrommet 1860-65 solgte de tre smedene 81 byggetomter til 75 forskjellige personer. De fleste, nesten 60 prosent, var håndtverkere, mens den nest største kjøpergruppen, på over tjue prosent, var "diverse arbeidere". Dette var stenhuggere, veiarbeidere, dagarbeidere, bud, en formann ved jernbanen, flere bryggearbeidere etc. Vognmenn utgjorde nærmere ti prosent av kjøperne, mens kjøpmenn, funksjonærer og diverse småborgere, deriblant en rittmester Johan Gabriel Lund, utgjorde åtte prosent.

Ingen av håndtverkerne var mestere, men kun svenner, håndtverksarbeidere og folk av uspesifisert rang. Mange av håndtverkerne var i bygningsfaget noe som kan ha sammenheng med at dette var folk som kunne bygge hus selv.

Mange av førstegangskjøperne beholdt ikke eiendommen over lengre tid. Av de 81 som kjøpte eiendom mellom 1860-65 var kun 23 fremdeles eiere i 1875. 16 eiendommer gikk på auksjon, fire eiere døde, og flere eiendommer kan ha skiftet eier uten at dette fremkommer av panteregisteret.

Det er grunn til å tro at flere av de som flyttet fra landet og inn til forstaden ved bygrensen, tok med seg huset på flyttelasset. Vegger av laftet tømmer er vanlig på Rodeløkka, og i huset der Fastvold bor, er romertall risset inn i tømmerstokkene.

Dette er en indikasjon på at huset er demontert og satt opp igjen, trolig etter at tømmeret er blitt fraktet med kjerre fra et annet sted på Østlandet. Antagelig var dette ingen uvanlig manøver på 1860- og 70-tallet når huset ikke var så stort.