LOKALE INSTITUSJONER

Til å begynne med hadde Rodeløkka kun en institusjon , nemlig skolen som ble anlagt i Gøteborggata i 1860. Den lokale kirken sto ferdig i 1877 og fikk navnet Petrus kirke. Samme år ble Rodeløkken politistasjon etablert i et trehus i sveitserstil i Tromsøgata 4. Huset står der fortsatt. Politidistriktet var området nord for Helgesensgate opp til Rosenhoff, bebyggelsen rundt Tverrgaten på Torshov og området mellom Trondheimsveien, Toftesgate og Fagerheimsgaten.

Brann- og postdistrikt hadde Rodeløkka sammen med Grünerløkka.

Et såkalt barneasyl, der utearbeidende mødre kunne plassere sine barn på dagtid,

kom i 1880, og et aldershjem og en kolonihage i 1907.

Vi kan legge merke til at kirken og den nye skolen ikke bare strøkets navn, men ble hetende Petrus kirke og Sofienberg skole. Dette er en forskjell fra Kampen, Vålerenga og Sagene, der både kirken og skolen het det samme som strøket.

Hvorvidt denne forskjellen bidro til å gi rodeløkkingene en mindre sterk lokal identitet enn det folk på Kampen, Vålerenga og Sagene fikk, skal være usagt. Kanskje fikk folk en fremmedfølelse for kirken og skolen som de ellers ikke vill hatt.

Men det virker som om også rodeløkkingene følte en sterk lokal tilhørighet. De opplevde løkka som en liten grend som lå for seg sjøl. Like fullt førte nok fraværet av en "Rodeløkka kirke" og "Rodeløkka skole" til en svakere "merkevarebygging" av strøket i Christianiaborgernes bevissthet. Antakelig er dette mye av grunnen til at Rodeløkka-navnet ikke er like godt innarbeidet i byens bevissthet som de tre øvrige nevnte.