SMÅ TRANGBODDE LEILIGHETER

Nøkterne statistiske tall vitner om en trangboddhet i forstedene som vi på andre siden av tusenårsskiftet har vanskelig for å forestille oss. i 1891 var befolkningstettheten på Rodeløkka hele 20,6 personer per hus, som jo var ganske små. Bare tolv prosent av husene hadde færre enn seks beboere. Leilighetene var dessuten ikke store, mange bare på ett rom. I 1891 bodde de.t gjennomsnittlig 3,4 mennesker pr. rom på Rodeløkka, som dermed toppet trangboddhetsstatistikken.

Hovedårsaken til denne påtakelige trangboddheten var hovedstadens mangel på boliger, der særlig gårdeiere som oppførte hus med henblikk på utleie, ble fristet til å lage mange og små leiligheter på bare ett eller to rom, der hele familier måtte bo. Men også eierene som bodde i sine egne hus, ble nødt til å ta inn leieboere eller innlosjerende for å avhjelpe en trang økonomi. Det var mange losjerende på Rodeløkka, datidens hybelboere. Dessuten var det vanlig at unge gifte par bodde hos den enes foreldre før de fikk råd til å kjøpe eget krypinn.

Mens 1860-tallets Rodeløkka fortonte seg som ei småhusgrend, fikk strøket i 1870- og 80-årene mer og mer preg av å være et et leiegårdsmiljø.