STARTSKUDDET FOR TREHUSBYEN

Startskuddet for trehusbyen Rodeløkk, skjedde i 1859, da stiftsprost Rode falt i unåde og måtte fratre sin stilling. Da solgte han omlag halvparten av eiendommen til tre driftige smeder for 6000 spesidaler. Disse var Hans Olsen fra Vågå, Christoffer Nilsen fra Nittedal og Gunder Andersen fra Hadeland. De utparsellerte området i byggetomter og begynte i 1860 å selge dem. Bebyggelsen som vokste fram ble med tiden kalt Rodeløkka etter stiftsprosten

De tre smedene fikk på kort tid endret stiftsprost Rodes landsted til en trehusby. I 1865 var det 141 bebodde hus der,med en befolkning på rundt 1700. Ti år senere var antall hus 150. i årene 1875-1891 kom tallet opp i 217.

Byggevirksomheten i Rodeløkkas tre første tiår var med andre ord formidabel. Og kvaliteten på husene kunne variere, slik folk som rehabiliterte dem hundre år senere fikk erfare. Også på attenhundretallet kunne utbyggere ty til lettvinte løsninger, greit og billig var en nærliggende løsning da som nå.

På denne klondyke-aktige byggetiden fikk løkka et alternativt navn, nemlig Vågeby. Navnet ble lansert av generalmajor Paul Hansen Birch, som i likhet med en av løkkas eiere var "vaagværing". Men til tross for generalmajorens patriotiske navnevalg var det Rodeløkka-navnet som fikk hevd på folkemunne.