VANN OG TRANSPORT

Ved byutvidelsen i 1878, da Rodeløkka og andre forsteder ble innlemmet i Christiania, klager byborgerne på utgiftene dette ville medføre. Forstedene var uregulert og manglet ikke minst skikkelig vanntilførsel. Denne var på Rodeløkka meget dårlig, og man måtte hente alt matvann fra vannspringer så langt unna som Lakkegata skole.

Sofienbergbekken som gikk i "dalføret" mellom Langgata og Tromsøgata, fungerte antagelig som avløp for spillvann da det ikke fantes noen regulert kloakk. Trolig for å bedre de sanitære forholdene ble Sofienbergbekken lagt i rør i 1880. I 1885 fikk Rodeløkka og Kampen regulert vanntilførsel fra Maridalsvannet. Dette innebar at et vannrør ble forgrenet til Rodeløkka, og så var det opp til huseier å benytte seg av dette.

Ifølge panteregistreret oppførte en del huseiere en vannpost utenfor huset sitt, men helt fram til langt ut på nittenhundretallet var det flere hus uten vann. Og utedoer var ikke uvanlig da saneringsvedtaket ble opphevet rundt 1980. Da man istedet gikk inn for bevaring og rehabilitering, innførte kommunen "dostøtte" til alle som rehabiliterte husene sine til trettiårsstandard, der bad og wc inngikk.

Et annet problem som gradvis ble løst, var manglende kommunikasjonslinjer

til de øvrige bydelene. Den første adkomsten til Grünerløkka gikk via Rathkesgate til Sofienberggata og bort til Toftesgate, denne sto klar i 1877. Den andre forbindelseslinjen til Grünerløkka var opparbeidelsen av Helgesensgate etter 1884. Gateforbindelsen mellom Rodeløkka og Torshov ble ferdig i 1899.

I 1900 fikk Rodeløkka trikkeforbindelse mot sentrum. Ruten gikk fra Egertorvet og endeholdeplassen var Carl Berns plass - den gang en landlig utpost.